Aner ikke hva de heter nei, kaller alt sånt for firfisler jeg... Har flere ganger opplevd det du skriver; at de fort blir såpass trygge på folk så lenge man holder seg i ro. Fin serie der de starter sjenerte og ender opp med å være fotomodeller. Liker godt bilde nr 4, med alle tre ved siden av hverandre.
Artige bilder av firfisle. Det er noe jeg aldri har fått til. At de er så tillitsfulle er nytt for meg. Stort sett ser jeg de bare piler inn i undervegetasjonen og blir borte i noen hulganger.
Morsomt med firfisler, det er ikke så ofte en får muligheten til å fordype seg i slikt. Men det er neimen ikke lett, og jeg er da heller ikke helt overbevist når det gjelder det bildemessige resultatet. Det harde lyset gjør at de minst interessante områdene i bildene gjør alt for mye ut av seg, enten de er i- eller utenfor fokus.
Det første er forresten ganske artig, siden man må se godt etter for å finne poenget.
Det var faktisk veldig artig å følge disse gjennom søkeren:) Enig med deg Øyvind, bildemessig er det nok ikke disse de jeg ville sendt inn til konkurranse. Men opplevelsen der jeg lå på alle fire var fantastik! Når det gjelder lyset var de bare fremme når sola skinte som mest. Gi meg gjerne tips på hvordan jeg kunne løst det bedre:) Takk for kommentarene!
Det er ikke lett. Som du sier, de titter gjerne fram når sola skinner som mest. Desto viktigere blir det å handtere kontrastene under etterbehandlingen. Det er mulig du har mer å hente der. Ellers har jeg ofte med meg et stykke med tynt, hvitt stoff når jeg driver med makrofoto. Når jeg holder det mellom sola og motivet, blir lyset dusere. Men firfislene ville vel muligens reagert negativt om du hadde gjort noe slikt.
Aner ikke hva de heter nei, kaller alt sånt for firfisler jeg... Har flere ganger opplevd det du skriver; at de fort blir såpass trygge på folk så lenge man holder seg i ro. Fin serie der de starter sjenerte og ender opp med å være fotomodeller. Liker godt bilde nr 4, med alle tre ved siden av hverandre.
SvarSlettArtige bilder av firfisle.
SvarSlettDet er noe jeg aldri har fått til. At de er så tillitsfulle er nytt for meg. Stort sett ser jeg de bare piler inn i undervegetasjonen og blir borte i noen hulganger.
Stein
Morsomt med firfisler, det er ikke så ofte en får muligheten til å fordype seg i slikt. Men det er neimen ikke lett, og jeg er da heller ikke helt overbevist når det gjelder det bildemessige resultatet. Det harde lyset gjør at de minst interessante områdene i bildene gjør alt for mye ut av seg, enten de er i- eller utenfor fokus.
SvarSlettDet første er forresten ganske artig, siden man må se godt etter for å finne poenget.
mvh Ø.
Det var faktisk veldig artig å følge disse gjennom søkeren:) Enig med deg Øyvind, bildemessig er det nok ikke disse de jeg ville sendt inn til konkurranse. Men opplevelsen der jeg lå på alle fire var fantastik! Når det gjelder lyset var de bare fremme når sola skinte som mest. Gi meg gjerne tips på hvordan jeg kunne løst det bedre:)
SvarSlettTakk for kommentarene!
Det er ikke lett. Som du sier, de titter gjerne fram når sola skinner som mest. Desto viktigere blir det å handtere kontrastene under etterbehandlingen. Det er mulig du har mer å hente der. Ellers har jeg ofte med meg et stykke med tynt, hvitt stoff når jeg driver med makrofoto. Når jeg holder det mellom sola og motivet, blir lyset dusere. Men firfislene ville vel muligens reagert negativt om du hadde gjort noe slikt.
SvarSlett